Pasienter som mottar kreftbehandling, vil reagere forskjellig på behandlingen, også på de bivirkningene behandlingen kan medføre. Bivirkninger kan opptre forskjellig fra pasient til pasient, både i forhold til hvor mange bivirkninger pasienten opplever, og hvor hardt den enkelte pasient føler at bivirkningene rammer kroppen. Det kan variere fra behandling til behandling. De mest vanlige bivirkningene oppstår under og umiddelbart etter behandlingen, for så å avta. Visse bivirkninger kan lindres ved å gi forebyggende medisin, og det er viktig å ha en god dialog rundt bivirkninger med personalet som gir deg behandling.

Bivirkninger ved cellegift (kjemoterapi)

Generelt kan man si at cellegift ikke kan skille mellom sunne celler og kreftceller, og vil derfor også påvirke andre deler av kroppen som har en naturlig høy grad av celledeling. Hårrøtter, blodlegemer og slimhinnen i magen og tarmen er eksempler på slike celler. At disse også påvirkes, skyldes at cellegift påvirker alle celler som deler seg. Konsekvensen er at hårtap, reduserte blodverdier og symptomer som kvalme eller diaré er kjente bivirkninger av cellegift.

Bivirkninger ved hormonbehandling

Plager hos kvinner som får antiøstrogenbehandling ligner på plagene de får i forbindelse med overgangsalder, men de kan være kraftigere. Plagene oppstår når østrogennivået faller. De som er behandlet for brystkreft frarådes å bruke østrogentilskudd for å lindre disse plagene, fordi man da mister effekten av antiøstrogenbehandling og det kan øke risikoen for tilbakefall og spredning.

Man bør også være forsiktig med bruk av alternative preparater og kosttilskudd for overgangsplager, da enkelte av disse kan inneholde østrogen og dermed ødelegge for effekten av  antiøstrogenbehandling. Enkelte medisiner som virker mot depresjon, høyt blodtrykk og epilepsi kan, i gitte doser, ha effekt på symptomene på østrogenmangel. Medisinene kan gi andre typer bivirkninger, så dette må drøftes med kreftlegen før det prøves ut.

Tørre slimhinner i skjeden er en bivirkning av antiøstrogen-behandlingen. Dette kan gi smerter og sår ved samleie, nedsatt seksuell lyst og øke risikoen for urinveisinfeksjoner. Kremer, salver og stikkpiller i skjeden kan være til hjelp. Ved bruk av Tamoxifen som antiøstrogen-behandling, kan krem med litt østrogen benyttes i skjeden, men ikke uten at dette drøftes med kreftlegen.

Ved bruk av aromatasehemmere og behov for slike midler, må de ikke inneholde østrogen. Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som muskelsmerter og stive ledd. Dersom dette ikke avtar etter tre måneder, kan det forsøkes reseptfrie smertestillende medisiner. Skifte til annen antiøstrogenbehandling kan være et alternativ, dette må diskuteres med kreftlegen. Aromatasehemmere kan også gi benskjørhet og man bør derfor spise tilskudd av kalk og D-vitamin.

Hetetokter kommer av antiøstrogenbehandlingen. Fysisk aktivitet og avspenningsteknikker kan hjelpe på det. Overvekt og røyking kan gjøre hetetoktene verre. Det er lurt å unngå syntetiske stoffer rett på kroppen ved hetetokter.

Bivirkninger ved immunterapi

Kroppens immunforsvar er essensiell i kroppens bekjempelse av kreft. Én type kreftbehandling, kalt immunterapi, bruker visse deler av immunforsvaret til å bekjempe kreftcellene. Kort sagt blir immunforsvaret bedre til å identifisere og angripe kreftcellene, samt redusere deres evne til å beskytte seg mot immunforsvaret. Dessverre betyr det også at behandling med immunterapi kan gi bivirkninger, fordi immunforsvaret ditt jobber på høygir. Det har betydning for normale celler i andre deler av kroppen, som risikerer å bli angrepet. Når dette skjer, kan det oppstå en rekke hendelser som kan gi bivirkninger. Dette kan for eksempel være lungebetennelse (uten infeksjon), lavt blodtrykk, påvirkning på nervesystemet, problemer med væskebalansen, kortpustethet og bleking av hud og hår. Ofte, men ikke alltid, er det vanlig at svulsten reagerer på immunterapi, dersom man opplever slike bivirkninger.
 
Da immunterapi gjerne kombineres med cellegift for å oppnå sterkere effekt, opplever pasienter ofte bivirkninger fra begge behandlingene. Man forsøker derfor å unngå å kombinere behandlinger som har for lik bivirkningsprofil, for å minimere risikoen for forsterkning av den aktuelle bivirkningen.

Bivirkninger ved målrettet behandling

Den siste gruppen av medisin, som kalles målrettet behandling, forårsaker også bivirkninger. Disse kan ofte forstås ut ifra hvordan medisinen påvirker kroppen. Denne formen for behandling, reduserer nemlig signaleringen (dvs. signalveiene) i kreftcellene – celler som i mange tilfeller har en kraftig aktivering av denne signaleringen.
 
Friske celler bruker også denne signaleringen, men kanskje i mindre grad. Hvis denne signalveien blokkeres, vil de friske cellene også bli påvirket, men forhåpentligvis i mindre grad. Dette kan for eksempel være signalveier som i friske celler bidrar til normal funksjon i hud og slimhinner. Hvis disse forstyrres, kan man oppleve problemer med rød og sensitiv hud, samt symptomer som diaré.

Snakk med legen din om bivirkningene

Det er viktig at du snakker med legen eller sykepleieren din om de bivirkningene du opplever. Det finnes forskjellige behandlingsmuligheter for å forebygge og lindre. Noen ganger kan man også justere den pågående behandlingen, ved å redusere dosen, og dermed lindre bivirkningene.