Metastatisk brystkreft (MBC) og vanskelige følelser  

Det å være uhelbredelig kreftsyk, mens du burde hatt et langt liv foran deg, kan sende deg ut på en følelsesmessig berg-og-dal-bane-tur: Tankespinn, engstelse, angst – men også glede, takknemlighet og håp. Hvordan vil du balansere disse følelsene og leve livet, når du vet at livet blir kortere enn først forventet?

Å håndtere livet med uhelbredelig kreft

Det kan føles ensomt å bli alvorlig syk. Å forstå omfanget av en metastatisk kreftsykdom, kan være vanskelig, både for deg selv og for dem rundt deg; hvor mye sykdommen påvirker deg. Hvilke følelser den trigger. Det er ikke mange som virkelig kan sette seg inn i tankene dine. Venner, familie og bekjente, som ikke er en del av din vanlige hverdag, har kanskje ikke så «lyst» til å forholde seg til ditt «nye» liv med kreft …  Til at det ikke alltid finnes en løsning. Og det gjør vondt. 

For deg som lever med metastatisk brystkreft, er sykdommen nærværende hele tiden. Den kan ikke stues vekk – men kanskje kan du av og til skyve den til side og tenke på noe annet?

Uro og engstelse – en del av hverdagen med MBC

For å trives, har vi mennesker behov for trygghet og forutsigbarhet. Store omveltninger, som er forbundet med usikkerhet, kan gi deg en følelse av uro. Ved metastatisk brystkreft, vil nok ulike grader av uro være en del av hverdagen, en del av ditt følelsesregister – som en slags mental tinnitus. Å leve med uro og engstelse kan både gjøre deg handlingslammet, samtidig som det kan skape en form for panikkfølelse, en følelse av å «skulle VEKK fra situasjonen NÅ!». 

Når følelsen av uro og engstelse rammer deg, er det viktig at du prøver å finne et «fristed» fra tankemylderet – enten fysisk eller mentalt. Det kan være å gå en tur i skogen, tegne og male, meditere eller lytte til en podkast eller musikk. Det viktigste er å finne noe som fungerer for deg, når du har behov for en pause fra den mentale uroen, angsten og engstelsen.

Når scanxiety og ventetid lammer deg

Spørsmål som: «Virker behandlingen eller har kreften spredt seg?», melder seg hos mange pasienter i forbindelse med skanninger og kontroller på sykehuset. Bekymringstanker for hva skanningen kan vise, kalles noen ganger for scanxiety. Altså «skanningsbekymring» på norsk. Denne scanxiety'en kan fylle hodet ditt, mens du venter på resultatet og legens forklaring. Og det du til syvende og sist «venter» på, er at kreften tar fatt igjen og fratar deg livet … Denne ventetiden frem til sykdommen uunngåelig skrider frem igjen, kan noen ganger føles som en form for sorg – en «sykdomssorg». En sorg som er så overveldende, at du kanskje føler at du knapt kan trekke pusten. Sorgen over alt det du kanskje ikke får oppleve … 

Hvis sykdomssorgen blir altfor overveldende, er det en god idé å snakke med fastlegen din, kreftsykepleieren eller din behandlende lege. De kan hjelpe deg med nødvendig støtte, veiledning og eventuelt medisin.  

Kreft kan påvirke parforholdet

Ikke bare kjører tankene i ring, mange føler også at parforholdet «kjører i ring»; at dere ikke tør eller orker å snakke oppriktig med hverandre. Dét kan bidra til å forsterke mange følelser. Kanskje har du sluttet å kysse partneren din, fordi du er redd for å legge opp til mer enn du egentlig orker. Samtidig som du faktisk elsker partneren mer enn noen gang. Det å se at han blir såret eller trekker seg i forholdet, gjør bare det hele enda mer vanskelig. 

Har du ikke mot eller krefter til å snakke om intimitet og sexlivet deres, risikerer du at det oppstår misforståelser, som igjen kan føre til at dere trekker dere fra hverandre, uten å egentlig ville det – og dét i en tid hvor dere begge har behov for støtte. Hvis dere mangler intimitet i forholdet, kan det også lett føre til egentlige problemer i parforholdet, og dermed dårligere livskvalitet.

Prøv å få sexlivet til å fungere

Hvis du har energi til det, så prøv om dere kan få sexlivet til å fungere igjen, selvfølgelig innenfor de begrensningene som sykdommen setter. Og husk at sex også kan være mer enn tradisjonelt samleie – det er nærheten som er det essensielle. Prøv å finne tilbake til intimiteten med partneren din, og kanskje se det som en form for å kople av og være i nuet på. Et lite snev av normalitet midt i alt kaoset, når sykdom preger så mye annet i samlivet deres.