Behandling av metastatisk brystkreft, også kjent som brystkreft med spredning til andre deler av kroppen, foregår primært ved hjelp av medisin. Strålebehandling og kirurgi benyttes også i visse tilfeller, for eksempel ved spredning til skjelettet, for å redusere smerte – eller ved spredning til hjernen, for å redusere symptomer som balanse- eller synsproblemer.

Medisinsk behandling av metastatisk brystkreft

Medisinsk kreftbehandling kan inndeles i fire grupper: kjemoterapi (cellegift), hormonbehandling, målrettet behandling og immunterapi. Kjemoterapi har vært brukt i lang tid og utgjør fortsatt en viktig del av behandlingen. Den angriper celler som deler seg, noe kreftceller gjør i et unormalt høyt tempo. Men det finnes også andre celler i kroppen som naturlig deler seg i et høyt tempo, slik som hårsekkceller og blodceller/blodplater. Fordi kjemoterapi ikke skjelner mellom normale celler og kreftceller, kan disse normale cellene også bli påvirket av kjemoterapien og gi bivirkninger, slik som hårtap og et lavt antall blodceller.

Kjemoterapi

Det finnes forskjellige typer kjemoterapi og forskjellige behandlingsregimer – preparatene kan for eksempel brukes etter hverandre, i kombinasjon eller som enkeltbehandling. En grunn til å kombinere forskjellige typer kjemoterapi, er at de kan forsterke hverandres virkning ved å være mer effektive mot forskjellige deler av svulsten.
 
Svulster består ofte av forskjellige kloner av celler, og en klon kan være følsom overfor én type kjemoterapi, mens en annen klon kan være følsom overfor en annen type, men kanskje resistent overfor den første. Kombinasjonsbehandling kan også handle om å unngå for høye doser av én type kjemoterapi, med det formål å redusere bivirkninger ved å holde dosen lavere, samtidig som onkologen tilføyer en annen type kjemoterapi for bedre effekt.

Hormonbehandling

Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron – såkalte hormonfølsomme svulster. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener), eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere). Hos pasienter med hormonfølsom brystkreft og spredning av sykdommen, brukes antihormonbehandling som livsforlengende behandling, det vil si for å holde kreftsykdommen i ro. Denne typen behandling kan man bruke i flere år, og gir generelt mindre bivirkninger enn cellegift.

Målrettet behandling

Kjemoterapi kan også gis i kombinasjon med antistoffer, skreddersydd behandling, hvor målet er å angripe tumoren fra forskjellige sider samtidig. Kjemoterapien har en direkte virkning, mens den målrettede behandlingen kan bidra til å blokkere en signalvei som tumoren er avhengig av, og dermed bidra til å «utsulte» den.

Immunterapi

Til sist kan kjemoterapi gis i kombinasjon med immunterapi. Målet er fortsatt det samme: Å angripe kreftsvulsten på forskjellige måter samtidig. Noen ganger klarer svulsten å skjule seg for immunforsvaret, og immunterapien kan fjerne svulstens beskyttelse. Immunterapi har evnen til å «dirigere» kroppens eget immunforsvar mot svulsten, og få noen av våre hvite blodlegemer, kalt T-celler, til å drepe kreftcellene.

Metastatisk brystkreft: Fire behandlingsformer

Det er enkelt å inndele behandlingen av metastatisk brystkreft (MBC) i disse fire medisingruppene på papiret, men i virkeligheten har kjemoterapi nok også en komponent av immunterapi i seg, idet den skaper en betennelse i svulsten. Betennelsen innebærer at hvite blodlegemer har kommet til, og at disse sannsynligvis virker mot kreftcellene.
 
Det finnes også behandlinger hvor man kombinerer kjemoterapi med målrettet behandling, hvilket gir en form for målrettet kjemoterapi. Denne formen kan tenkes å ha komponenter av både direkte virkning av kjemoterapien, blokkering av signalveiene og hjelp fra immunforsvaret.

Hvordan gis behandlingen mot metastatisk brystkreft?

De fleste behandlingene gis intravenøst, for eksempel hver tredje uke. Det finnes også visse målrettede behandlinger, og noen kjemoterapier, som tas i tablettform, og som normalt tas hver dag, noen ganger med korte pauser. Det er ofte viktig å ha noen ukers tid mellom behandlingene, for å gi deg mulighet for å «komme deg» mellom hver runde.

Bivirkninger av behandling mot metastatisk brystkreft

De fleste pasienter opplever bivirkninger, men over tid opplever en del pasienter at disse kan avta innen de går inn i neste behandlingsserie. Hvis bivirkningene blir for belastende, kan legen din eventuelt justere dosen, endre intervallene mellom behandlingene eller avslutte behandlingen for å prøve en annen.
 
Videre er det meget individuelt hvordan man reagerer på en behandling – for eksempel kan én pasient rapportere at hun ikke opplever bivirkninger, mens en annen velger å stoppe samme behandling, nettopp på grunn av plager. Det er derfor viktig å ikke sammenligne egen situasjon med andres opplevelser.

Hvis du opplever bivirkninger ved å ta medisinen din, er det viktig at du snakker med legen din om det, også selv om det er snakk om milde eller kjente bivirkninger ved medisinen.