De tre forskjellige typene er basert på kreftcellenes uttrykk av proteiner på celleoverflaten. For å fastslå hvilken type det dreier seg om, tas en liten del av svulsten ut og undersøkes av en patolog. Deretter vurderer patologen, ved hjelp av forskjellige teknikker, mengden av hormonreseptorer for østrogen og progesteron, altså «kvinnelige» kjønnshormoner (som også finnes naturlig hos menn, men i lavere konsentrasjoner).
 
Sunt brystvev uttrykker også en viss mengde hormonreseptorer, men i dette tilfellet leter man etter en økning og overuttrykk av reseptorer. En reseptor er en slags «mottager» for et signalstoff; i dette tilfellet for hormonene østrogen og/eller progesteron.

Østrogen- og progesteronreseptorer som biomarkører

Dersom det finnes et slikt overuttrykk av østrogenreseptorer, øker det sannsynligheten for at svulsten vil reagere på antihormonbehandlinger, også kalt endokrin terapi. Derfor kan man kalle østrogenreseptoren for en «behandlingsprediktiv biomarkør» (se faktaboks). Uttrykket av progesteronreseptorer brukes primært til å indikere noe om et sannsynlig sykdomsforløp, altså at det er en «prognostisk biomarkør» (se faktaboks), og påvirker ikke valg av behandling.

Hormonreseptor-positiv brystkreft (HR+)

Hormonreseptor-positiv brystkreft (HR+) er den mest vanlige formen for brystkreft, både tidlig og metastatisk, og utgjør ca. 80 % av alle brystkrefttilfeller (1). Ved denne typen brystkreft, har kreftcellene reseptorer på overflaten, som kan binde seg til hormonene østrogen og/eller progesteron. Disse hormonene gir cellene signaler om å vokse og formere seg hurtigere enn normale celler. Ved hormonreseptor-positiv brystkreft, kan man bruke antihormonbehandling for å blokkere disse signalene.

HER2-positiv brystkreft (HER2+)

Patologen ser også etter et protein kalt HER2 (human epidermal growth factor receptor 2) i kreftcellene, et protein som ikke finnes i spesielt høyt antall på sunne brystceller. Hvis det er et overuttrykk av dette i svulsten, kalles brystkreftformen for HER2-positiv brystkreft (HER2+). Dette gjør det mulig å behandle brystkreften med legemidler rettet mot nettopp HER2-proteinet, altså med en prediktiv verdi. HER2 har, i likhet med progesteron, også en prognostisk verdi, da det kan gi informasjon om et kommende sykdomsforløp.

Trippel-negativ brystkreft

Den tredje typen brystkreft kalles trippel-negativ brystkreft. I dette tilfellet finnes det i prinsippet ingen, eller i det minste meget lave mengder av, hormonreseptorer og HER2 på tumorcellenes overflate. Det betyr at man må bruke andre behandlinger enn dem som kan binde seg til hormonreseptorene og HER2. Denne typen kalles trippel-negativ, fordi patologen ikke har kunnet påvise verken østrogen- eller progesteronreseptorer, og heller ikke en tydelig overeksponering av HER2. Trippel-negativ brystkreft utgjør ca. 15 % av alle brystkreftpasienter (1), og de vil oppleve et mer aggressivt forløp enn brystkreftpasienter som ikke er trippel-negative.

Tre typer av brystkreft – i korte trekk:

• Hormonreseptor-positiv brystkreft (HR+) – positiv for østrogen- og/eller progesteronreseptorer, og negativ for HER2. Denne formen utgjør ca. 80 % av alle tilfeller av brystkreft (1). 
• HER2-positiv brystkreft (HER2+) – tydelig positiv for HER2-proteinet. 
• Trippel-negativ brystkreft – ikke et overuttrykk av reseptorer for østrogen eller progesteron, og heller ikke et tydelig overuttrykk av HER2. Derfor navnet trippel-negativ; negativ for tre avgjørende faktorer.