Snakk med barna om brystkreft med spredning

Alvorlig kreft påvirker alt. Ikke minst barna. Usikkerhet og store forandringer i hverdagen gjør barn engstelige. Hvordan har barna det egentlig? Hva bør dere fortelle dem? Når skal dere fortelle dem at mamma faktisk ikke blir frisk igjen? Vanskelige spørsmål, samtidig som dere forsøker å være en vanlig familie, hvor ikke alt skal dreie seg om kreft hele tiden …

Hva kan vi si til barna, når moren deres skal dø?

Det er alle foreldres skrekk: Å skulle dø fra barna sine, før de kan klare seg selv. Det er derfor også noe av det første mange tenker på, når dere får beskjed om at hun ikke kan helbredes: Hva sier vi til barna? Når vi får barn, er det helt naturlig for oss foreldre, at vi også skal være der for dem helt til de kan klare seg selv. Og nå kan dét kanskje ikke la seg gjøre slik dere hadde tenkt. I tillegg til sorgen over å skulle forlate barna deres for tidlig, kommer også sorgen over å gå glipp av de store begivenhetene i barnas liv. Sammen blir de to tingene nesten uutholdelige.

Uhelbredelig brystkreft – vær ærlige overfor barna

Det å ha små barn kan, når din partner har uhelbredelig kreft, gi en viss grad av «normalitet» i hverdagen. Det skal fremdeles leveres i barnehaven, gjøres lekser og heies på fotballkamper. Og derfor gir det fortsatt mening å holde fast i håpet. Å opprettholde et realistisk håp – men samtidig være ærlig. Også overfor de yngre barna.

Det er lett å tenke at man beskytter barna ved å unnlate, eller vente med, å fortelle de aller tyngste nyhetene. Men barn merker forandringer i familien mye raskere enn de fleste foreldre tror. Hvis dere venter med å fortelle vanskelige nyheter, vil dere dermed kunne gjøre barnet utrygt. Kanskje kan det være en idé at du eller dere forteller det dere vet, og ikke det dere frykter. Denne informasjonen skal selvfølgelig tilpasses barnets alder og nivå, og jo eldre barna er, desto mer åpen kan man være om situasjonen. 

Hør også gjerne disse to ungdommenes tanker om det å miste moren sin. 

Samtalegruppe? Barn kan trenge noen å snakke med

Uhelbredelig brystkreft kan, på grunn av nye og flere behandlingsmuligheter, vare både halve og hele barndommer. Men hvordan er det å vokse opp i en slik uforutsigbar hverdag? Barn som har syke foreldre, skjuler ofte tankene og følelsene sine. Gjerne fordi de ønsker å beskytte foreldrene. Fordi de er redde for å si hva de egentlig tenker; tanker som kanskje kan tolkes som at de har «gitt opp» moren sin. Tanker som føles som et svik. Sinte tanker. Uforklarlige tanker. Derfor er det viktig å sørge for at barna får hjelp til å snakke om situasjonen – jo før, jo bedre.