Brystkreft med spredning, den siste tiden og døden

De færreste av oss er flinke til å snakke om døden. Særlig ikke vår egen. Men det kan gi deg som skal forlate dine kjære, en form for ro å vite at dere har snakket om både de gode og de vanskelige tingene. Om ikke annet, er det en god idé at du og dine nærmeste blir enige om hva som skal skje den siste tiden. De tingene som skal skje når du ikke er her lenger, kan – og bør kanskje – planlegges sammen med dine nærmeste, så fremt det føles naturlig.

Uhelbredelig brystkreft; når du mister kontrollen

Alle mennesker blir påvirket av døden, for den er et vilkår vi alle har til felles. Men i vår kultur har vi vanskeligheter med å forholde oss til at vi skal dø. Vi hyller i stedet prinsippet om at så lenge man kjemper, skal man nok klare det. Det kan bety at også pasienter med uhelbredelig brystkreft (MBC), får høre ting som «Du skal bare fortsette å kjempe». Men den slags oppfordringer er ikke til hjelp, selv om de kan være godt ment. Metastatisk brystkreft er ikke en sykdom som du kan kjempe deg frisk fra.

Snakk med barna

Uansett om brystkreften din utvikler seg raskt eller langsomt, er det viktig å få snakket om både de store og de små tingene, før livet tar slutt. Det kan bidra til å gi deg mer ro, og kanskje en følelse av aksept i forhold til det som uunngåelig kommer. Hvis dere ikke ønsker, eller har mulighet for, å snakke om de vanskelige temaene, er det viktig å slå seg til ro med dét. 

Én ting dere under alle omstendigheter bør gjøre, er å få fortalt barna hva som skjer: At du ikke blir frisk igjen. De fleste barn vil nemlig merke når noe er annerledes i familien, og enkelte barn oppdager forandringer svært raskt. Noen foreldre kan oppleve at barna skjuler sin bekymring så godt at de tenker deres barn er uberørt. Derfor er ærlighet og åpenhet noe av det viktigste å praktisere når du er syk og har barn. Denne typen samtale kan riktignok være svært vanskelig å gjennomføre. Det er likevel viktig at du/dere forsøker. Ærligheten kan gi barna en følelse av ro, når de får bekreftet at mor og far sier ifra når det er noe nytt. På den måten kan barna slippe å være i konstant «alarmberedskap», og forhåpentligvis senke skuldrene litt.

Ønsker du å dø hjemme?

Det er vanskelig å forholde seg til døden som noe som faktisk kommer til å skje. Men enkelte sider ved døden er helt konkrete. Når sykdommen ikke kan kureres, er det viktig å få hjelp til å planlegge hvordan den lindrende behandlingen skal organiseres. Mange pasienter ønsker å være hjemme så lenge som mulig. Dette er helt gjennomførbart med riktig oppfølging. Be om et møte med fastlege, hjemmesykepleien, kreftkoordinator og dine pårørende, hvor dere lager en plan for den videre tiden. Det er viktig å avklare hvem som har ansvar for ulike oppgaver og hvem dere kan kontakte ved behov. Planen bør også inneholde en oversikt over nødvendige hjelpemidler. I tillegg kan en ergoterapeut fra kommunen være til stor hjelp når du har et ønske om å dø hjemme. 

Vil du planlegge din egen begravelse?

Et annet spørsmål er selve begravelsen: Skal du begraves eller bisettes, og skal det være et gravsted? Hvilke sanger og salmer kan du tenke deg? Flere begravelsesbyråer tilbyr deg å planlegge din egen begravelse, og mange pårørende setter pris på å få vite dine ønsker. Men vær klar over at dine pårørende ikke er forpliktet til å følge ønskene. Derfor; hvis du har spesielle ønsker til begravelsen, kan det være lurt å snakke med dine nærmeste om det i god tid, slik at begravelsen blir i tråd med dine ønsker – selv om samtalen om hva som skal skje når du ikke er her lenger, er både vanskelig og følsom. På den annen side; tanken på døden er kanskje også dét som mest av alt kan minne oss på vår kjærlighet til livet og til hverandre.