Portrettbilde av Solveig Hofvind i Kreftregisteret, med en lettskyet himmel i bakgrunnen. Foto. Portrettbilde av Solveig Hofvind i Kreftregisteret, med en lettskyet himmel i bakgrunnen. Foto.

Innvandrerkvinner møter sjeldnere til screening

«Det er svært viktig å oppdage brystkreft tidlig, før den rekker å spre seg. Dessverre ser vi at vesentlig færre innvandrerkvinner deltar i vårt screeningprogram for brystkreft, sammenlignet med ikke-innvandrere», sier Solveig Hofvind i Kreftregisteret.

Denne artikkelen er skrevet som et samarbeid mellom Brystkreftforeningen og legemiddelselskapet Daiichi Sankyo Nordics. Artikkelen sto første gang på trykk i Brystkreftforeningens spesialutgave om uhelbredelig brystkreft i juni 2023.

Solveig Hofvind er leder for mammografiprogrammet i Kreftregisteret. Uttalelsen hennes henviser til Kreftregistrets tall for 2010–2020. Av alle ikke-innvandrere som var inviterte til undersøkelse innen mammografiprogrammet i de aktuelle årene, møtte 76 % opp, mens tilsvarende tall for innvandrere var kun 57 % (1). 

Mammografi: Inntekt og hjemland har betydning

Norske studier har vist at en lav deltakelse kan koples til forhold som lav inntekt, at man er boende i Oslo, og har bakgrunn som immigrant (2). Men det har også betydning fra hvilket land en innvandrerkvinne kommer. Ved en sammenligning mellom kvinner fra 71 forskjellige land, kom for eksempel pakistanske kvinner først på 51.  plass hva gjaldt oppmøte til mammografi (3). «Generelt sett er det størst problemer med å få kvinner fra ikke-vestlige land som Somalia, Syria, Marokko, Eritrea, Myanmar, Afghanistan og Irak til å delta», konstaterer Hofvind (3).

Generelt sett er det størst problemer med å få kvinner fra ikke-vestlige land
som Somalia, Syria, Marokko, Eritrea, Myanmar, Afghanistan og Irak
til å delta i Mammografiprogrammet (3).

Årsaker til lav deltakelse i mammografiprogrammet

Hun peker på noen av årsakene til den lave deltakelsen blant innvandrerkvinner i screeningprogrammet for brystkreft (2,4):

  • Kjønnet på den som utfører brystkreftundersøkelsen spiller en rolle. Intervjuer med 16 pakistanske kvinner viste for eksempel at ingen av dem ville være komfortable med en mannlig radiograf.
  • Familielivet prioriteres fremfor kvinnens egen helse. Å se etter små barn, ha maten klar når mannen kommer hjem og lignende, oppleves som viktigere enn mammografi.
  • Økonomi kan ha betydning.
  • Kommunikasjon på norsk er ikke alltid godt nok for at kvinnen skal kunne ta informerte valg. Til tross for oversettelser til andre språk, oppfattes ikke alltid budskapet som tenkt.
  • Ingen av 16 kvinner fra Pakistan så for eksempel på sin religion som et problem i forhold til screening, så lenge radiografen var en kvinne, forklarer Hofvind. En av dem hevdet at Allah hadde gitt henne retten til å ha en god helse og muligheten til å gjennomføre screening.
Tabell 1 Oppmøte til mammografi 2010–2020 (1)
Et utvalg fra den komplette tabellen viser blant annet:
Brystsenter
Ikke-Innvandrere Møtte (%)
Innvandrere Møtte (%)
Alle Møtte (%)
Stavanger, Rogaland
82 %
62 %
80 %
OUS, Oslo
68 %
50 %
64 %
Kristiansand, Agderfylkene
79 %
64 %
78 %
Førde, Sogn og Fjordane
82 %
58 %
81 %

Referanser

  1. www.kreftregisteret.no/screening/mammografiprogrammet/Nokkeltall – per juni 2023
  2. Le M, Hofvind S, Tsuruda K, et al. Lower attandance rates in BreastScreen Norway among immigrants across all leels of socio-demographic factors: a populationbased study. J Public Health 2019;27:229-240. Sebuodegard S, Sagstad S, Hofvind S (Attendance in the Norqwegian Breast Cancer Screening Programme). Tidskr Nor Lægeforen 2016;136:1448-1451
  3. Bhargava S, Tsuruda K, Moen K, et al. Lower attendance rates in immigrant versus non-immigrant women in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme. J Med Screen 2018;25:155–161.
  4. Bhargava S, Hofvind S, Moen K. Gender, letters, relatives, and God: mediating actors in mammographic screening among Pakistani women in Norway. Acta Radiologica Open 8(9) 1-15. 2019. DOI:10.1177/2058460119875015, journals.sagepub.com/home/arr