Ikke alle unge pårørende snakker lett om følelser – spesielt ikke når det gjelder brystkreft med spredning hos en forelder. Å håndtere vanskelige følelser kan dermed også gjøres via gode venner.
Hvordan fortelle barn om kreft – 9 konkrete tips
Mange ungdommer husker forrige sykdomsrunde. Den gangen var de barn. Nå er de eldre – gamle nok til å forstå hva «uhelbredelig» betyr, men ofte uten verktøy for å håndtere det følelsesmessig. Noen trekker seg unna. Noen blir sinte. Andre later som ingenting. Alt dette er normale reaksjoner hos unge pårørende. Det betyr ikke at de ikke bryr seg.
Det finnes ingen «oppskrift» på hvordan du snakker med barn om kreft, men i denne videoen fra Instagram-kontoen @MakeSomeNoiseForMBC får du noen innspill som kan gjøre situasjonen mer håndterbar.
1. Vær ærlig – unge pårørende trenger sannhet de kan stole på
Enten det er snakk om et barn eller en ungdom, merker de ofte mer enn voksne tror. Budskapet må tilpasses alder og modenhet, men det å være tydelig på at kreften har kommet tilbake, kan gi dem et tryggere utgangspunkt enn uklare forklaringer.
Bruk enkle, tydelige setninger:
«Kreften har kommet tilbake. Den kan ikke helbredes, men vi tar én dag av gangen.»
Ungdom trenger ikke alle detaljer, men de trenger ærlighet de kan stole på.
2. Spør hva ungdommen allerede vet om brystkreft med spredning
Mange unge pårørende har allerede gjort seg tanker om sykdommen – ofte basert på det de har hørt, lest eller husker fra tidligere.
Spør dem gjerne direkte:
-
«Brystkreften har spredt seg – hva vet du om dette fra før?»
-
«Hva bekymrer du deg for, nå som kreften har kommet tilbake?»
Hvordan man takler kreft i familien er individuelt, men slike spørsmål gir deg mulighet til å rydde opp i misforståelser – og viser samtidig at tankene deres er viktige.
3. Snakk med ungdommen som de nesten-voksne de er
Ungdom forstår gjerne mer enn de viser. Derfor er det viktig å snakke med dem om brystkreft og spredning som de nesten-voksne de er.
Vær tydelig på:
-
hva de gjerne kan bidra med
-
hva som ikke er deres ansvar
-
at det finnes voksne som er der for dem også
Dette gir forutsigbarhet og reduserer følelsen av å «måtte være voksen for tidlig».
Ungdom trenger ikke alle detaljer,
men de trenger ærlighet de kan stole på.
4. Når unge pårørende trekker seg unna, er det ikke likegyldighet
Forvent avstand når du skal snakke med unge om kreft – ikke tolk det som mangel på omsorg. Avstand, irritasjon eller taushet er nemlig vanlige reaksjoner hos ungdom som lever med kreft i familien. Ofte er dette tegn på frykt, som kommer til uttrykk på en annen måte.
Å holde på hverdagsrutiner, grenser og forventninger kan faktisk gi dem en større følelse av trygghet – særlig når tankene deres er kaotiske.
Les om ungdommene Nina og Marco: «Når man mister moren sin til brystkreft»
5. Gi ungdom flere måter å håndtere kreft i familien på
Ikke alle unge pårørende snakker lett om følelser – spesielt ikke når det gjelder brystkreft med spredning hos en forelder. Å håndtere vanskelige følelser kan dermed også gjøres gjennom:
-
å skrive eller tegne
-
å være med venner
-
å snakke med en annen voksen
-
å uttrykke seg gjennom musikk eller aktivitet
Alt dette er måter å mestre situasjonen på.
Det viktigste er at de ikke bærer alt alene.
6. La ungdommens liv fortsette – selv om brystkreften er uhelbredelig
Kanskje tenker du at du vil tilbringe mest mulig tid med familien din fremover. Dette er helt naturlig. Samtidig er det viktig å la de unge få lov til å fortsette å være nettopp ungdom. Skole, venner og fritidsaktiviteter er avgjørende for ungdommenes psykiske helse når det er uhelbredelig kreft i familien.
Si det gjerne tydelig: «Det er lov å fortsette livet ditt, selv om mamma lever med brystkreft stadie 4.»
7. Når kreften tærer på deg, se innsatsen deres
Små ting betyr mye:
-
at de lager middag
-
går tur med hunden
-
setter seg ved siden av deg i sofaen
Å bli sett kan gi ungdommen en følelse av kontroll i en situasjon der mye er ute av deres hender.
Ønsker du å snakke om dette med en likesinnet? Les om likepersonstjenesten til Brystkreftforeningen.
Å involvere andre er en styrke – og en viktig del av det å takle kreft i familien over tid.
8. Husk: Blandede følelser er normalen når man lever med kreft
… ikke bare for deg, men også for barna dine. Sinne. Skyldfølelse. Stillhet. Klenging. Galgenhumor. Sorg. Ungdom kan svinge raskt følelsesmessig.
Din oppgave er ikke å korrigere følelsene deres – men å tåle dem.
9. Tilby støtte utenfra tidlig
Mange unge pårørende åpner seg lettere for noen som ikke er mammaen eller pappaen deres.
Dette kan være:
-
helsesykepleier
-
rådgiver på skolen
-
fastlege
-
samtalegrupper
-
eller tilbud spesielt rettet mot unge pårørende
Å involvere andre er en styrke – og en viktig del av det å takle kreft i familien over tid.
Helt til slutt: Du trenger ikke å finne de perfekte ordene. Det holder å være ærlig, stå støtt – og holde døren åpen. Selv om ungdommen ikke sier det høyt, så lytter de.
Støttegrupper for unge pårørende
På denne siden har vi samlet forskjellige støttegrupper og hjemmesider, som har informasjon til deg som lever med metastatisk brystkreft i familien. Treffpunkt, i regi av Kreftforeningen, er et slikt tilbud til barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien eller som har mistet noen nære.
Kilde
-
Macmillan Cancer Support: «Talking to children and teenagers», https://www.macmillan.org.uk/cancer-information-and-support/diagnosis/talking-about-cancer/talking-to-children-and-teenagers – per 16.01.26
