Hva med oss, som har brystkreft som ikke kan helbredes?
Da Camilla Sander fikk brystkreft i 2018, var hun 49 år. Hun oppdaget relativt raskt at kreften hadde spredt seg til skjelettet og leveren. Camilla døde i oktober 2023, og vi er takknemlige for at hun ville være en stemme for det å leve med uhelbredelig brystkreft – også etter sin bortgang. I dette intervjuet deler hun noen av sine erfaringer og tanker om livet med metastatisk brystkreft (MBC).
Meddelelse: Camilla Sander gikk bort i oktober 2023. Hennes historie formidles fortsatt, etter både avdødes og pårørendes ønske. Hør hennes tanker om hva som kjennetegner et godt samarbeid med onkologer, om kvinner med metastatisk brystkreft, og hva som ga henne mening i hverdagen.
Brystkreft er alt annet enn rosa
Det var spesielt én ting som forundret Camilla etter at hun fikk en uhelbredelig kreftdiagnose, nemlig omverdenens unyanserte oppfattelse av brystkreft. Statistikken sier riktignok at mange pasienter overlever brystkreft, dét er det utelukkende grunn til å være glad for. Men baksiden av medaljen, er at dersom man ikke er blant de heldige – hvis man er en av dem som får brystkreft med spredning – kan det føles ekstra ensomt å være syk. Camilla opplevde selv denne «glemselen» fra samfunnet, fra de flotte Rosa sløyfe-kampanjene.
«Brystkreft sees nesten på som 'den snille kreftformen', hvor de fleste – heldigvis – kommer seg raskt. Vi, den gjenstående gruppen på ca. 25 %, er det ingen som snakker så mye om», vektlegger Camilla i dette intervjuet.
Manglende kjennskap til metastatisk brystkreft
Samfunnets manglende kjennskap til metastatisk brystkreft, førte til at Camilla arbeidet for å øke denne kunnskapen. Det gjorde hun primært via sitt engasjement i den danske Brystkræftforeningen, hvor hun i lengre tid var nestformann.
Jeg vil gjerne etterlate noen små avtrykk av meg selv …
