Barn merker de fleste forandringer som skjer i familien – og raskere enn foreldrene gjerne tror. Å utsette de vanskelige samtalene kan derfor føre til utrygghet hos barnet eller ungdommen.
Det er ingen tvil når man spør Danmarks fremste sorgekspert: Det fyller nesten alt. Han tenker på barna. For dette er alle foreldres største frykt – å dø fra barna sine før de kan klare seg selv.
«Det er det første en forelder tenker på når beskjeden er at sykdommen ikke kan helbredes. 'Hva sier jeg til barna?' Det er uutholdelig for de fleste,» sier Preben Engelbrekt, direktør for Det Nationale Sorgcenter i Danmark, herunder tilbudet Børn, Unge & Sorg.
Én ting er å bli rammet av uhelbredelig sykdom. Men er man samtidig forelder, er erfaringen at det blir ekstra uutholdelig. For vi foreldre føler, når barna kommer til verden, at vi har lovet dem å være der for dem.
«Når vi ikke kan holde det løftet, gir det dårlig samvittighet og en enorm skyldfølelse. I tillegg kommer den voksnes egen sorg over å gå glipp av de store begivenhetene i barnas liv. De to tingene er uutholdelige. Samtidig opplever mange det som svært uvirkelig at det er slik situasjonen deres faktisk er,» sier direktøren for det danske sorgsenteret.
Skylden, sorgen og følelsen av uvirkelighet er noen av faktorene som gjør én ting særlig vanskelig: Å fortelle barna at mamma ikke blir frisk igjen.
«Dét kan være vanvittig vanskelig å håndtere. Men det er svært viktig at man gjør det. Så raskt som mulig og med full åpenhet,» lyder rådet fra Preben Engelbrekt.
Les også «Snakk med barna om brystkreft med spredning».
Det er en vanvittig vanskelig balansegang; på den ene siden vil man gjerne ha barnet hos seg så mye som mulig. På den andre siden ønsker man at barnet skal ha en normal hverdag og være med vennene sine.
Uhelbredelig kreftsyk – vær ærlig mot barna
Barn kan merke alle forandringer som skjer i familien – og raskere enn de fleste foreldre tror. Å utsette de vanskelige samtalene vil derfor bare føre til utrygghet hos barnet.
«Åpenhet gir ro, fordi det skaper tillit til at mamma og pappa sier ifra når det er noe nytt. Da slipper barnet å gå rundt i konstant alarmberedskap,» forklarer sorgeksperten.
Men det er ikke bare samtalene som kan være vanskelige å håndtere. Også samværet med barnet, når mor er alvorlig syk, kan være en krevende balansegang. Som syk forelder, kan man ofte ikke være der for barnet i den grad man egentlig ønsker. Samtidig kan det også være slik at mor vil tilbringe så mye tid som mulig med barnet, i den tiden som er igjen.
«Det er en svært vanskelig balansegang. For på den ene siden vil man gjerne ha barnet hos seg så mye som mulig, og på den andre siden ønsker man at barnet skal ha en normal hverdag og fortsatt være en del av fellesskapet med vennene sine,» forklarer Engelbrekt.
«Fordi åpenhet gir ro»
Barn med syke foreldre skjuler ofte følelsene sine
En normal hverdag er viktig – men den kan også bli for normal. Som forelder må man være oppmerksom på at barn i krisesituasjoner ofte velger å gi inntrykk av at alt er normalt, og at de har det bra.
«Barn med syke foreldre skjuler ofte tankene og følelsene sine. Noen barn tror til og med at mamma blir enda sykere hvis hun får vite hvordan barnet egentlig har det. Det vil de ikke forårsake. Derfor later de som om det går bra – selv om de føler på uro og angst innvendig,» forteller Preben Engelbrekt.
Bare tanken på å snakke om situasjonen, kan oppleves som ubehagelig for barnet – men det er helt klart det beste å gjøre. I sorgsenterets sorggrupper opplever man ofte at barn som har mistet, er lei seg for at de ikke pratet mer om hvordan de hadde det, slik at de kunne fått hjelp.
«Men de var redde for å be om hjelp. Fordi for noen barn kan dét oppleves som det samme som å signalisere at de har gitt opp håpet for den syke forelderen,» forteller Engelbrekt.
Derfor er det en foreldreoppgave å sørge for at barna får hjelp til å snakke om situasjonen – enten med foreldrene selv, andre nære omsorgspersoner eller i en sorggruppe sammen med andre barn som står i de samme dilemmafylte tankene og følelsene.
Se video: «De unge har også behov for å snakke om brystkreft».
Skriv et avskjedsbrev når du er uhelbredelig syk
Ifølge sorgeksperten er det også viktig å huske på at man, som uhelbredelig syk mamma eller pappa, som regel ikke dør plutselig, men faktisk har tid sammen med barna sine.
«Det er alltid tragisk å skulle dø fra barna sine, men det gir tross alt noen muligheter – som altfor mange dessverre ikke får brukt,» sier Engelbrekt.
Han oppfordrer til å bruke tiden til å få sagt det som er viktig. Til å skrive et brev til hvert enkelt barn, fordi det gir barnet mulighet til å huske moren sin for alltid.
«Man ser tydelig hvilken betydning et slikt brev får for barna i ettertid. De har et brev der mamma forteller hva hun har ‘sett’ hos det enkelte barnet. Et brev som også hjelper barnet å huske de gode minnene. Det brevet er det viktigste barnet får med seg fra moren sin,» sier Preben Engelbrekt, som mener at alle foreldre – både syke og friske – burde skrive brev til barna sine.
Les også «Avskjedsbrev: Et viktig minne til barna dine».
Slik snakker du med barna om uhelbredelig kreft
Fem råd fra sorgeksperten:Det er utrolig viktig at du informerer barnet ditt og er ærlig. Fortell hvordan situasjonen er, så raskt som mulig, for barn fornemmer forandringer med én gang. Slik signaliserer du også til barnet ditt at i denne familien snakker vi åpent med hverandre om tanker og følelser. Vi går ikke rundt med dem alene. Som forelder må du gå foran og vise det.
Har du flere barn, bør du sørge for å si det samme til alle. Du kan gjerne formulere det litt forskjellig, avhengig av barnas alder, men budskapet skal være det samme – slik at det ikke oppstår forvirring hos dem. Og heller ikke utrygghet knyttet til om de kan stole på det de hører fra foreldrene sine.
Spør barnet hvordan det har det. På den måten åpner du også for at barnet kan stille de spørsmålene det går og bærer på. Et slikt spørsmål kan være: «Skal du dø, mamma?» Igjen er du nødt til å være ærlig og si: «Ja, jeg kommer til å dø av denne sykdommen», hvis det er tilfellet. Det er det mange som ikke får seg til å gjøre. I stedet kan man komme til å love noe man ikke kan holde. Dét skaper tillitsutfordringer, og barnet kan senere tenke: «Var jeg ikke verdt det?»
Involver nettverket. Skolen eller barnehagen, men også nære venner eller familie. Fortell dem hva som skjer hjemme. Ofte kan det være vanskelig for barn å snakke med foreldrene sine, fordi barn beskytter de voksne og vil ikke bekymre dem ytterligere. Derfor kan det være fint om en annen trygg voksen snakker med barnet – gjerne i forbindelse med en hyggelig tur eller under en aktivitet.
Snakk med barnet om hvilke forandringer sykdommen vil føre til i familien. For eksempel dersom mamma skal legges inn på sykehus. Fortell også at mor vil komme til å være mer lei seg, mer trøtt – og om barnet fortsatt kan ha venner med hjem. Å bli informert i forkant betyr mye for barns trygghet og ro.
Referanse
-
Preben Engelbrekt, direktør, Det Nationale Sorgcenter, Danmark.
