Preben Engelbrekt er direktør for Det Nationale Sorgcenter i Danmark, og har arbeidet med sørgende barn og unge i mer enn 30 år.
Preben Engelbrekt har jobbet med sorgrammede barn og unge i mer enn 30 år, og ifølge ham er det særlig én grunn til å ta fatt på den tunge oppgaven med å skrive et avskjedsbrev til barna sine når man har kreft i stadium 4: «Du skal skrive brevet for barnas skyld», understreker han .
Selv om det er smertefullt å skrive et brev som først blir lest når du er død, kan prosessen med å sette ord på tanker og følelser også være givende. Ifølge Preben Engelbrekt, som er direktør for Det Nationale Sorgcenter i Danmark, kan skrivearbeidet bidra til å gi deg «ro i sjelen», fordi du vet at du tydelig har fått sagt til barna dine at du elsker dem, at du alltid vil være i hjertene deres, og at du beundrer dem og anerkjenner dem for den de er.
Bruk brevet som en mulighet for å uttrykke din dype kjærlighet til barnet ditt.
Avskjedsbrevet har stor betydning for barna
Ifølge Preben Engelbrekt har vi alle behov for å føle oss anerkjent, elsket og sett for den vi er.
«En forelders anerkjennelse og kjærlighet kan bidra til å gi oss en følelse av selvverd og selvtillit, som legger grunnlaget for det mennesket vi blir i fremtiden», forklarer Engelbrekt, og fortsetter: «Når forelderen er død, formidles denne anerkjennelsen og kjærligheten blant annet gjennom ordene og fortellingene som forelderen har etterlatt seg til barna sine.»
«Det at en avdød forelder har tenkt på deg og skrevet noe om deg, blir så viktig, fordi det er mye vi som mennesker har vanskelig for å sette ord på. Og selv når det faktisk blir sagt, kan det være vanskelig å huske nøyaktig hvordan ordene lød», forteller han, og fortsetter: «Jeg hører fra de få som har fått et kjærlighetsbrev fra en nå avdød forelder, at det regnes blant deres aller viktigste dokumenter – et brev de tar vare på resten av livet, og som de tar frem med jevne mellomrom og leser igjen og igjen.» Av samme grunn anbefaler han at man skriver et avskjedsbrev til hvert av barna sine, og ikke ett felles.
Sorg-tilbud i Norge for unge pårørende
I Norge har vi ikke ett nasjonalt sorgsenter, slik de har i Danmark. Det finnes likevel flere lignende, separate tilbud til barn og unge som er pårørende til en kreftrammet forelder. Se en oversikt over noen av støttegruppene og informasjonssidene her.
Hvordan skrive et avskjedsbrev?
Så, hvordan kommer du i gang når du først har satt deg ned med penn og papir? Det beste rådet er å skrive fritt og få alle tankene dine ned på papiret. Tenk på det som en kladd som du kan finpusse og omformulere senere. Skriv om hvordan du opplever barnet, og hvordan relasjonen deres er. Du kan for eksempel stille deg selv spørsmål som: Hvordan var det for deg å være gravid og å bli forelder? Hvordan var han/hun som baby og som lite barn, og hvordan ser du barnet nå?
Start som i ethvert annet brev, for eksempel med en personlig innledning som «Kjære Anne». Forsøk å skrive uten å fokusere for mye på avskjeden – skriv i stedet om tankene dine, om gode minner og hvilke egenskaper du særlig har lagt merke til og satt pris på hos barnet ditt.
Skriv i nåtid og i jeg-form: «Jeg elsker å se på deg når du er oppslukt av å tegne.» For noen kan det hjelpe å starte med et par nøytrale setninger: «Det er formiddag og jeg sitter i solen ved kjøkkenbordet», eller «Jeg snakket med mormor i formiddag, som fortalte …». Andre vil heller gå rett på sak: «Du vet at jeg er syk, og derfor skriver jeg dette brevet for å minne deg på at jeg elsker deg over alt på jord.»
4 tips for å komme i gang med avskjedsbrevet
- Skriv i nåtid
- Skriv slik du pleier å snakke
- Skriv ærlig og kjærlig
- Hvis du ikke har mulighet til å skrive et avskjedsbrev, kan et lydopptak eller en kort video være et godt alternativ
Brevet skal være et positivt minne for barnet
Uansett om du trenger å «skrive deg varm» med et par nøytrale setninger, eller går rett på sak, er det viktig å være oppmerksom på at brevet bør være et kjærlig, positivt og gledelig minne for barnet ditt.
«Et kjærlighetsbrev vil bli lest mange ganger i løpet av livet, og etter hvert som tenåringen trer inn i voksenlivet, vil han eller hun forstå det skrevne på en ny måte, som kanskje ikke var helt klart første gangen han eller hun leste avskjedsbrevet. Derfor er det ikke så viktig at alt man skriver gir mening for tenåringen første gang brevet blir lest», påpeker Preben Engelbrekt.
Du kan eventuelt hente inspirasjon til hva du skal skrive i avskjedsbrevet ved å besvare spørsmålene i infoboksen «10 inspirasjonsspørsmål» i bunnen av artikkelen.
«Du anerkjenner dem
for å være akkurat
det mennesket de er»
Sorg – når en forelder har gått bort i kreft
Når du skriver til en tenåring, kan det være en god idé å anerkjenne frykten og sorgen deres, og samtidig dele refleksjoner og råd om hvordan barnet ditt kan få et godt liv – selv om det verst tenkelige har skjedd: at de har mistet deg. Minn barna dine på at det er naturlig å være lei seg, og at de ikke trenger å være «sterke» hele tiden. Sørg så langt det er mulig for at det finnes minst én annen voksen som har et særlig blikk for barnet ditt, og som tar kontakt. Både på kort og lengre sikt. De fleste barn og tenåringer kan ha vanskelig for selv å be om hjelp, fordi de kan oppleve det som et nederlag.
«Her er det viktig, særlig for tenåringer, å vite om du allerede har avtalt for eksempel med en tante eller en god venninne, at hun vil stille opp som støtte for tenåringen, og være en god samtalepartner som de kan minnes sin avdøde forelder sammen med. Ofte kan slike personer komme med andre historier og fortellinger enn den etterlatte forelderen, noe som gir stor verdi for barna og som de setter pris på å høre», sier sorgeksperten.
«Og her er det viktig å huske på at det er den voksnes ansvar å ivareta relasjonen – tenåringer kan rett og slett ha vanskelig for å ta kontakt for å få støtte», understreker Engelbrekt.
Fortell om livet ditt før du ble kreftsyk
Preben Engelbrekt forteller at mange unge som har mistet en forelder, opplever et stort tomrom ved ikke å vite mer om foreldrens liv. De blir ofte opptatt av hvordan forelderen selv var som tenåring – og som ung. Altså litt om livet ditt før du ble mor.
Derfor kan det være til stor hjelp – også på litt lengre sikt – at du forteller barnet ditt om livet ditt og hvordan det har formet seg. Hvis det gir mening for deg og familiehistorien deres, kan du også dele hvordan relasjonen var til dine egne foreldre da du var barn, sier Engelbrekt.
Les også artikkelen «Når man mister moren sin til brystkreft».
Hvis du ikke har mulighet til å skrive et avskjedsbrev, kan et lydopptak eller en kort video være et godt alternativ.
Ikke krev løfter på dødsleiet
Preben Engelbrekt forteller at han jevnlig hører om tenåringer som har gitt løfter på foreldrens dødsleie – løfter som blir en svært tung byrde å bære. Et eksempel kan være: «Lov meg at du tar godt vare på far/besteforeldre/søster/bror når jeg er død.»
«Det kommer an på situasjonen, men særlig for unge kan det bli en stor belastning å bli bedt om å ta seg av andre familiemedlemmer. Når den unge samtidig selv er i sorg, kan det ende med at de setter sin egen sorg til side for å ta vare på andre – og det er ikke godt for en sunn sorgprosess», understreker Engelbrekt.
Skriv om det du angrer på i forholdet til barna
Engelbrekt forteller også at avskjedsbrevet kan være et godt sted å sette ord på noe av det man kanskje angrer på i relasjonen til barnet sitt:
«Vi har alle ting vi angrer på i forhold til barna våre og rollen vår som foreldre – altså situasjoner der vi ikke har strukket til. Her er det viktig å legge seg flat og be om unnskyldning, i stedet for å forsøke å forklare handlingene sine eller begrunnelsene for dem», påpeker han. «Det er viktig å møte barnet sitt i disse tingene – barnet har behov for at du tar ansvar og sier: ‘Det er jeg lei for – det har jeg ikke gjort godt nok.’»
«Og her er det ikke behov for å (bort)forklare – det kan være mange legitime grunner til at man for eksempel har hatt lange arbeidsdager – men det barnet har behov for å høre, er rett og slett at du anerkjenner at du ikke var der nok, tar ansvar for det og eventuelt sier unnskyld, hvis det er behov for det», understreker Engelbrekt.
Ta ansvar og si: «Det er jeg lei for – det har jeg ikke gjort godt nok.
Tenk over dette i avskjedsbrevet til barna dine
Bruk brevet som en mulighet til å uttrykke din dype kjærlighet til barna dine. Fortell dem hvor stolte du er av dem, og hvor høyt du elsker dem. Del håpet ditt for fremtiden deres, og la dem vite at du alltid vil være stolt av dem, uansett hva de velger å gjøre med livet sitt.
Når du skriver brevet, er det viktig å velge ord som er kjærlige, håpefulle og styrkende. I stedet for å fokusere på avskjeden, kan du rette oppmerksomheten mot kjærligheten og minnene dere har delt, og hvordan barna kan bære disse med seg gjennom livet. Det er slik du kan leve videre – for eksempel når barna dine snakker om gode minner fra tiden med deg.
Selv om det kan være følelsesmessig krevende å skrive dette brevet, er det en verdifull gave som kan støtte barna dine i sorgen og gi dem styrke i en vanskelig tid. Sorgen kommer og går, og er noe man bærer med seg resten av livet. Ta deg god tid og skriv fra hjertet. Ordene dine vil ha varig betydning for barna dine og kan gi dem råd og veiledning i mange år fremover.
Få flere råd her: «Snakk med barna om brystkreft med spredning».
10 inspirasjonsspørsmål til avskjedsbrevet
Her får du inspirasjon til 10 spørsmål som du kan besvare i avskjedsbrevet:Hva er jeg særlig stolt av ved deg?
Hva har jeg satt spesielt stor pris på ved deg?
Hvilke menneskelige egenskaper bør du holde fast ved og videreutvikle?
Hvilke minner med deg står særlig sterkt eller vekker sterke følelser hos meg?
Hva vil jeg gjerne be om unnskyldning for?
Hva ville jeg gjort annerledes overfor deg, hvis jeg skulle gjort det i dag?
Hvor ligner vi hverandre, og hvor er vi forskjellige?
Hvordan håper jeg, at du bærer meg med deg videre i livet?
Hvilke tradisjoner har vi i familien vår, og hvor stammer de fra?
Hva har jeg forsøkt å legge særlig vekt på i oppdragelsen din/deres – hvilke verdier har jeg ønsket å gi deg/dere i livet?
