Når håret begynner å falle av som følge av kreftbehandling, handler det sjelden bare om utseendet. Det handler om identitet.
Hår er mer enn hår. Det er en del av identiteten vår og måten vi ser oss selv på – i speilet, på bilder og i møte med andre mennesker. Når håret begynner å falle av som følge av kreftbehandling, handler det sjelden bare om utseendet. Håravfallet kan føles som et synlig tegn på sykdommen, som du ikke selv har valgt å vise frem til omverdenen.
For mange handler hårtap derfor om langt mer enn det fysiske. Det handler om identitet, selvbilde og følelsen av å miste en del av seg selv, i en periode hvor mye annet også er i endring.
For mange som lever med metastatisk brystkreft, er ikke hårtap en ny opplevelse. Mange har allerede vært gjennom behandling for brystkreft på et tidligere stadium – og har dermed opplevd å miste håret før. Ifølge MD Anderson Cancer Center gjelder dette rundt 90–95 prosent av alle med metastatisk brystkreft. Nå må du kanskje forholde deg til hårtap igjen, i en situasjon som kan være tyngre enn sist.
Det kan vekke de samme følelsene som i første runde. Eller det kan føles helt annerledes denne gangen. Hvis det ble konstatert at brystkreften hadde spredt seg allerede da du fikk diagnosen, uten at du har vært gjennom kreftbehandling tidligere, kan hårtapet bli enda et tungt lag å bære, på toppen av alt annet som skjer samtidig.
Hair grows back. You know that. But when the diagnosis is metastatic, growing back is not the same as a fresh start.
Find more support on Instagram!
Cellegift virker ved å angripe celler som deler seg raskt, slik som kreftceller. Men behandlingen kan også påvirke andre celler i kroppen som deler seg raskt, blant annet cellene i hårsekkene. Det er dette som kan føre til hårtap.
Det er ikke bare håret på hodet som kan bli påvirket. Øyenbryn, øyevipper, nesehår og kjønnshår kan også falle av, som regel litt senere enn håret på hodet. Strålebehandling mot hodet og halsen kan også føre til hårtap, men da er hårtapet vanligvis begrenset til området som blir bestrålt.
Ikke alle kreftbehandlinger fører til hårtap. Legen eller behandlingsteamet ditt kan fortelle deg hva du kan forvente ut fra behandlingen du får.
Alopeci er det medisinske ordet for hårtap og omfatter flere ulike former for håravfall.
I dagligtale forbindes begrepet ofte med alopecia areata – også kalt flekkvis hårtap – en autoimmun sykdom, hvor immunforsvaret angriper hårsekkene og fører til hårtap på avgrensede områder. Ifølge Sundhed.dk er dette en annen tilstand enn hårtapet som oppstår som følge av kreftbehandling.
Hårtap som følge av cellegiftbehandling kalles kjemoterapiindusert alopeci på fagspråket. Det skyldes at cellegiften påvirker celler som deler seg raskt – blant annet cellene i hårsekkene.
Hårtapet er som regel midlertidig. Ifølge Helsenorge og Kreftforeningen vokser håret vanligvis ut igjen etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet.
Farge og struktur kan likevel være annerledes en periode. Håret kan vokse ut med en annen farge eller bli mer krøllete enn tidligere. Det kan også vokse raskere på sidene enn på toppen av hodet. Over tid kan håret gradvis bli mer likt slik det var før.
For de fleste begynner håret å vokse ut igjen mot slutten av behandlingsperioden, eller i løpet av noen måneder etter avsluttet behandling. Dette varierer fra person til person. Hårfarge og hårstruktur kan i starten være annerledes enn du er vant til, og håret kan vokse raskere noen steder enn andre. Over tid kan håret gradvis bli mer likt slik det var før.
Snakk med behandlingsteamet ditt hvis du er bekymret for at håret ikke vokser ut igjen, eller hvis du opplever noe uventet.