Ikke alle unge pårørende snakker lett om følelser – spesielt ikke når det gjelder brystkreft med spredning hos en forelder. Å håndtere vanskelige følelser kan dermed også gjøres via gode venner.
Ikke alle unge pårørende snakker lett om følelser – spesielt ikke når det gjelder brystkreft med spredning hos en forelder. Å håndtere vanskelige følelser kan dermed også gjøres via gode venner.
Mange ungdommer husker forrige sykdomsrunde. Den gangen var de barn. Nå er de eldre – gamle nok til å forstå hva «uhelbredelig» betyr, men ofte uten verktøy for å håndtere det følelsesmessig. Noen trekker seg unna. Noen blir sinte. Andre later som ingenting. Alt dette er normale reaksjoner hos unge pårørende. Det betyr ikke at de ikke bryr seg.
Enten det er snakk om et barn eller en ungdom, merker de ofte mer enn voksne tror. Budskapet må tilpasses alder og modenhet, men det å være tydelig på at kreften har kommet tilbake, kan gi dem et tryggere utgangspunkt enn uklare forklaringer.
Bruk enkle, tydelige setninger:
«Kreften har kommet tilbake. Den kan ikke helbredes, men vi tar én dag av gangen.»
Ungdom trenger ikke alle detaljer, men de trenger ærlighet de kan stole på.
Mange unge pårørende har allerede gjort seg tanker om sykdommen – ofte basert på det de har hørt, lest eller husker fra tidligere.
Spør dem gjerne direkte:
«Brystkreften har spredt seg – hva vet du om dette fra før?»
«Hva bekymrer du deg for, nå som kreften har kommet tilbake?»
Hvordan man takler kreft i familien er individuelt, men slike spørsmål gir deg mulighet til å rydde opp i misforståelser – og viser samtidig at tankene deres er viktige.
Ungdom forstår gjerne mer enn de viser. Derfor er det viktig å snakke med dem om brystkreft og spredning som de nesten-voksne de er.
Vær tydelig på:
hva de gjerne kan bidra med
hva som ikke er deres ansvar
at det finnes voksne som er der for dem også
Dette gir forutsigbarhet og reduserer følelsen av å «måtte være voksen for tidlig».
Forvent avstand når du skal snakke med unge om kreft – ikke tolk det som mangel på omsorg. Avstand, irritasjon eller taushet er nemlig vanlige reaksjoner hos ungdom som lever med kreft i familien. Ofte er dette tegn på frykt, som kommer til uttrykk på en annen måte.
Å holde på hverdagsrutiner, grenser og forventninger kan faktisk gi dem en større følelse av trygghet – særlig når tankene deres er kaotiske.
Les om ungdommene Nina og Marco: «Når man mister moren sin til brystkreft»
Ikke alle unge pårørende snakker lett om følelser – spesielt ikke når det gjelder brystkreft med spredning hos en forelder. Å håndtere vanskelige følelser kan dermed også gjøres gjennom:
å skrive eller tegne
å være med venner
å snakke med en annen voksen
å uttrykke seg gjennom musikk eller aktivitet
Alt dette er måter å mestre situasjonen på.
Det viktigste er at de ikke bærer alt alene.
Kanskje tenker du at du vil tilbringe mest mulig tid med familien din fremover. Dette er helt naturlig. Samtidig er det viktig å la de unge få lov til å fortsette å være nettopp ungdom. Skole, venner og fritidsaktiviteter er avgjørende for ungdommenes psykiske helse når det er uhelbredelig kreft i familien.
Si det gjerne tydelig: «Det er lov å fortsette livet ditt, selv om mamma lever med brystkreft stadie 4.»
Små ting betyr mye:
at de lager middag
går tur med hunden
setter seg ved siden av deg i sofaen
Å bli sett kan gi ungdommen en følelse av kontroll i en situasjon der mye er ute av deres hender.
Ønsker du å snakke om dette med en likesinnet? Les om likepersonstjenesten til Brystkreftforeningen.
Å involvere andre er en styrke – og en viktig del av det å takle kreft i familien over tid.
… ikke bare for deg, men også for barna dine. Sinne. Skyldfølelse. Stillhet. Klenging. Galgenhumor. Sorg. Ungdom kan svinge raskt følelsesmessig.
Din oppgave er ikke å korrigere følelsene deres – men å tåle dem.
Mange unge pårørende åpner seg lettere for noen som ikke er mammaen eller pappaen deres.
Dette kan være:
helsesykepleier
rådgiver på skolen
fastlege
samtalegrupper
eller tilbud spesielt rettet mot unge pårørende
Å involvere andre er en styrke – og en viktig del av det å takle kreft i familien over tid.
Helt til slutt: Du trenger ikke å finne de perfekte ordene. Det holder å være ærlig, stå støtt – og holde døren åpen. Selv om ungdommen ikke sier det høyt, så lytter de.
På denne siden har vi samlet forskjellige støttegrupper og hjemmesider, som har informasjon til deg som lever med metastatisk brystkreft i familien. Treffpunkt, i regi av Kreftforeningen, er et slikt tilbud til barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien eller som har mistet noen nære.
Macmillan Cancer Support: «Talking to children and teenagers», https://www.macmillan.org.uk/cancer-information-and-support/diagnosis/talking-about-cancer/talking-to-children-and-teenagers – per 16.01.26